Mer enn en kopimaskin - En kvalitativ undersøkelse av historielæreres individuelle elevvurdering i faget

Author:
Rønneberg, Kjærsti
Abstract:
Bakgrunnen for denne studien var et ønske om å sette søkelys på hvordan lærere praktiserer vurdering i historiefaget. Formålet med dette var å få innsikt i hva lærerne vektlegger, av innhold, metode og kognitive prosesser, når de skal vurdere elevene. Målet er å kunne identifisere mønstre mellom lærernes perspektiv på mål for historiefaget og deres vurderingspraksis. Tidligere studier pekte i retning av en vurderingskultur med reproduserende kunnskapsprøver. Altså at elevene blir kopimaskiner der de kun lærer seg å reprodusere det de leser i lærebøkene, uten å vise evne til å analysere, se sammenhenger eller vurdere. Undersøkelsens teoretiske perspektiv er i hovedsak hentet fra teori og forskning innenfor to områder. (1) Det historiedidaktiske som omhandler historiebevissthet og historisk tenking, og (2) det vurderingsteoretiske som omhandler elevers læring og vurdering. Det ble benyttet semistrukturert intervju av ti historielærere. Utvalget besto av fem lærere som underviste i ungdomsskole og fem lærere som underviste i videregående skole. Resultatene fra undersøkelsen viser at lærernes målsettinger for elevene samsvarer godt med læreplanen. Aspekter som blir løftet frem er kritisk sans, historiebevissthet og multiperspektivitet. Lærernes kunnskapsorientering begrenset seg til faktakunnskap og begrepskunnskap, men med en uttalt bevissthet om vurderingens fare for reproduksjon av kunnskap og en kognitiv aktivering på laveste nivå. Metodekunnskap blir ansett som viktig, men blir nedprioritert og ansett som et område på siden av hva undervisningen skal dreie seg om. Dermed blir denne kunnskapsformen utelatt fra vurderingsleddet i undervisningen også. Et særlig sentralt funn er lærernes vurderingspraksis som viser seg å være prosjektbasert. Tidligere antakelser om at lærerne fortsatt underviste etter en historiefagsdidaktikk er for dette utvalget tilbakevist. Lærerne som sjeldent benytter seg av prøver mener at konstruktvaliditeten i vurderingsmetodene ivaretas best med problemorientert vurdering. Konklusjonen er at lærernes vurderingsmetoder oppfyller to av fire kriterier for å gi full uttelling som læringsfremmende verktøy for utvikling av historiebevissthet og historisk tenkning. Dette begrunnes i utelatelsen av metodekunnskap og historiebruk fra vurderingskriteriene.
The background for this thesis was a desire to put a spotlight on how teachers practice assessment in history education. My purpose of this thesis was to obtain insight in what teachers emphasize of contents, method and cognitive processes, when assessing students. The aim is to be able to identify patterns between teachers’ perspective on goals of history education and their assessment practice. Former studies pointed towards an assessment culture with reproductive knowledge tests. Thus, student become copiers where they only learn to reproduce what they read in their textbooks without showing the ability to analyze, see coherence or evaluate. The theoretical perspective of the study is mainly derived from theory and research within two areas: (1) Theory of history didactics dealing with historical consciousness and historical thinking, and (2) theoretical concepts of student learning and assessment. It was used semi structured interviews of ten history teachers. The selection consisted of five teaches who taught in junior high school and five teachers who taught in senior high school. Results from analyzing the empirical data shows that the teachers’ goals of history education for students are well correlated with the curriculum. Aspects such as critical sense, historical consciousness, and multi perspective, is lifted up. The teachers’ knowledge orientation was limited to factual knowledge and conceptual knowledge, but with a clear awareness of the assessment’s danger of knowledge reproduction and cognitive activation at the lowest level. Methodology knowledge is considered important, but is being down prioritized and considered as an area on the side of what the teaching should contain. Thus, this form of knowledge is omitted from the assessment in the teaching as well. A particular central finding is the teachers’ assessment practices, which turns out to be project-based. Previous assumptions that teachers still taught after a history-based didactics have been rejected of this selection. Teachers who rarely use tests thinks that construct validity in the assessment methods is best addressed with problemoriented assessments. The conclusion is that teachers’ assessment methods meet two out of four criteria to give full effect as learning tools for the development of historical consciousness and historical thinking. This is justified in the omission of methodology and history use from the assessment criteria.
Description:
Masteroppgave i samfunnsfagdidaktikk
Publisher:
Høgskulen på Vestlandet/ Western Norway University of Applied Sciences
Date:
2017-05-15
Material type:
Master's thesis
Language:
Norwegian
URL:
http://hdl.handle.net/10049/851
Keywords:
historiefag
vurdering
formativ vurdering
summativ vurdering
history education
assessment

Files: