Registrering og håndtering av uønsket atferd hos barn og unge i Bergen ca. 1900 – 1936

Author:
Gjøen, Fredrik Ødegaard
Abstract:
Temaet for denne oppgaven har vært å undersøke hva som ble sett på som uønsket atferd blant barn og unge i perioden 1900 til 1936, hvordan denne type atferd ble håndtert og hvilke konsekvenser det fikk for dem det gjaldt. Samtidig har vi sett nærmere på et mindre utvalg av «aktører», da i hovedsak elever, men også lærere, for å finne eventuelle kjennetegn ved disse. Oppgaven bygger i stor grad på kvantitativ data, men likevel med en kvalitativ tilnærming for undersøkelsen av aktørene, deres bakgrunn og kjennetegn. Det meste av kildematerialet omhandler protokoller fra en rekke skoler i Bergen, samt Ulvsnesøy skolehjem utenfor byen. Oppgaven er strukturert slik at det i et innledende kapittel blir gitt en kort oversikt over temaet, tidligere forskning på området og problemstilling. Deretter følger kapittel 2 med gjennomgang av fem straffeprotokoller for skoler i Bergen. Dette gjelder i all hovedsak mindre alvorlige forseelser, som ble håndtert innenfor skolens ramme. Men for en skole, Christi Krybbe, eksisterer det en protokoll med tittelen «Politianmeldelser og grovere forseelser». Denne protokollen, som blir gjennomgått i kapittel 3, omhandler mer alvorlige saker enten under eller etter skoletid. I kapittel 4 er det protokollen for Ulvsnesøy skolehjem som er tema. Den inneholder detaljert informasjon om gutter som ble institusjonalisert på grunn av sin atferd. Til sist følger kapittel 5 med oppsummering og konklusjon. Protokollene viser et bredt register av forseelser. Ulike former for uoppmerksomhet og uro var de mildeste forseelsene, mens tyveri, vold og sedelighetsforseelser var de verste. Det siste gjaldt mest de som ble registrert i protokollen for politianmeldelser og grovere forseelser. Elevenes sosiale bakgrunn var en viktig faktor, det samme med familie- og oppvekstforhold for øvrig. Mange elever som er registrert i straffeprotokollene synes å ha hatt en vanskelig hjemmesituasjon. De andre aktørene – lærerne som stod for den hyppigste bruken av legemlig straff – var derimot ofte fremstående pedagoger i sin tid. Konsekvensene var i hovedsak legemlig avstraffelse med ris eller rør, nærmest uavhengig av alvorlighetsgrad. Overflytting til institusjon gjaldt bare et mindretall. Avgjørende her var hvor alvorlig forseelsen ble vurdert, men like mye om det var en gjentagende, negativ atferd. For elevene som havnet på Ulvsnesøy skolehjem, er det mest oppsiktsvekkende hvor bra det gikk med mange av dem i ettertid. En sannsynlig årsak var at de så hurtig kom seg i arbeid etter oppholdet – at det fantes arbeidsplasser både på sjø og land som gav elevene gode muligheter videre.
The theme of this thesis has been to investigate what was considered as undesirable behavior among children and adolescents in the period 1900 to 1936, how such behavior was handled and what the consequences were for those involved. We have also looked at a smaller range of "actors", mainly students, but also teachers, to identify any characteristics among them. The results are largely based on quantitative data, but with a qualitative approach to the study of actors, their background and their characteristics. Most of the source materials are records from a variety of schools in Bergen and a school outside the city, named Ulvsnesøy. The thisis is mainly structured based on the content of the records, but begins with an introductory chapter that provides a short overview of the sebject matter, previous research on the topic and my research questions. In chapter 2 we will review five punishment records from schools in Bergen. These records apply to less serious misdemeanors and were mainly handled within the schools. This changes in chapter 3 when we review the records from the Christi Krybbe school - records that include “police reports and more serious misdemeanours.” In chapter 4 we review the records from Ulvsnesøy that contain detailed information about young boys who were institutionalised because of their behavior. Finally, in chapter 5, we present the summary and conclusion. The records cover a broad range of offences, from lack of attention to theft, violence and sexual offences. The students’ social background were important factors, as well as family and upbringing conditions in general. Many students who were registered in the punishment records appeared to have had a difficult home situation. The other actors - teachers who stood for the most frequent use of corporal punishment - were however often prominent educators of their time. The consequences were mainly corporal punishment in the form of spanking or paddling, almost irrespective of the severity of the offence. Risk of transfer to an institution concerned only a minority. That was determined primarily based on two facotrs; the severity and/or the tendency of continuous negative behavior. Despite being institutionalised, a surprising number of the students in the Ulvsnesøy records fared quite well in life afterwards. This is more likely due to the ease of finding employment at the time – both at sea or on land, than the corporal punishment itself.
Description:
Masteroppgave i samfunnsfagsdidaktikk
Publisher:
Høgskulen på Vestlandet/ Western Norway University of Applied Sciences
Date:
2017-02-14
Material type:
Master's thesis
Language:
Norwegian
URL:
http://hdl.handle.net/10049/738
Keywords:
uønsket atferd
fysisk straff
legemlig avstraffelse
barneoppdragelse
folkeskoleloven

Files: