Byggfagslæreren, hans lærerarbeid og kompetanse -En kvalitativ undersøkelse og belyse kapabilitetsbegrepet ved hjelp av kartlegging, motivasjon, dialog og omsorg.

Author:
Rogde, Trond Arne
Abstract:
Første del av masteroppgaven har fokus på byggfagslæreren. Deretter på utvikling av handlingskompetanse hos elever, knyttet i hovedsak til kapabilitetstenkningen. I oppgaven fremmes begrepet byggfagslærer og forankrer det til utdanningen av lærere på byggfag, historiske endringer og identitet. Byggfaglæreren utdannes i hovedsak på to måter. Foruten forankring og lang erfaring i sitt eget fag, gjennomføres utdanningen gjennom den praktiske pedagogiske utdanningen. En to årig praktisk pedagogisk utdanning og den andre gjennom en tre årig bachlorutdanning som kombinerer pedagogikk og praktisk fordypning i ulike fag. Kapabilitetstenkningen som i hovedsak er utviklet av Amartya Sen og Martha Nussbaum gir pedagogikk og utdanningssystemet mulighet til å se elevers muligheter og utdanning i et nytt lys. Hovedspørsmålet kan sies å være: «hva gjør elever lykkelig og hvordan kan utdanningen legge til rette for elever, som i større grad kan realisere målet om å bli lykkelig»? Alternativt kan en for eksempel bli rik på penger og materielle ting, men ikke på lykke. Byggfaglæreren kan fremme egen handling, som igjen har mye å si for elevers evne til å sette i gang eget arbeid, se relevans i det man lærer, kjenne på kroppen at det man utfører medvirker til en følelse av lykke. I oppgaven har jeg valgt kvalitativ metode. Jeg har intervjuet byggfagslærere på 4 videregående skoler på Vestlandet. Intervjuene er gjennomført i to omganger. Intervju 1, ble det lagt opp til en åpen dialog rundt, på forhånd valgt, fire områder: Kartlegging, Motivasjon, Dialog og Omsorg. Intervju 2 ble gjort med bakgrunn i en gjennomlesing og analyse av intervju 1. Denne gjennomgangen ga et inntrykk av at jeg ikke fikk belyst mine forskningsspørsmål godt nok og medførte derfor et behov for oppfølgingsintervju. Hvordan kan byggfagslærere utvikle handlingskompetanse hos elever på byggfag vg1? Med arbeidet rundt denne problemstillingen har jeg fått erfart den manglende forskning på feltet og teoretiske forankring i Norge. Jeg har tatt utgangspunktet i tre begreper i problemstillingen. Byggfagslæreren, handlingskompetanse og som en konsekvens av dette, elevens muligheter. Intervju 2 ble brukt for å fokusere på de fire kategoriene og besvare de fire forskningsspørsmålene, som utgikk fra de på forhåndsbestemte kategoriene. Gjennom å besvare de fire forskningsspørsmålene: Hvilken rolle spiller kartlegging? Hvilken rolle spiller v motivasjon? Hvilken rolle spiller Dialog? Hvilken rolle spiller Omsorg? -har jeg nærmet meg problemstillingen. De ferdige intervjuene oppsummerer byggfagslærerens erfaringer, kunnskap og refleksjoner generelt og spesifikt knyttet til forskningsspørsmålene, samt viser at kategoriene og forskningsspørsmålene danner et godt grunnlag for oppgaveprosessen. Resultatene fra intervjuene er presentert i to former. En er vist i diagrammer og en er beskrevet i egne tekstanalyser. Diagrammene tar utgangspunkt i underkategorier som har oppstått underveis. Noen av hovedfunnene kan knyttes til byggfagslærerens bruk av skjønn. Dette er spesielt når elever kartlegges, det brukes da lite konkrete metoder. Byggfagslæreren er fortrolig med «der og da» tilbakemeldinger, som brukes i stor grad i arbeidssituasjonen i verkstedet. Byggfagslæreren mener dette er en direkte og en tydelig måte å gi elevene tilbakemelding på. Disse samtalene øker elevens forståelse for hva som kreves av dem for å utføre eller produsere noe. Denne produksjonen knytter byggfagslæreren til handlingskompetanse. Dialogen med elevene beskriver byggfagslæreren som svært viktig. Vektlegging av dialogen kan sies å gjenspeile byggfagslærerens verdier knyttet til sitt syn på eleven og sitt ansvar som pedagog. Dialogen danner grunnlag for ulike varianter av motivasjon knyttet til handlingskompetanse. Motivasjonsbegrepet er vanskelig for byggfagslæreren å forklare, men han reflekter på flere måter om hvordan møte ulike elever, med ulik motivasjon. Når omsorg er brukt som kategori er dette for å kartlegge byggfagslærerens refleksjoner rundt begrepet og den faktiske omsorgsutførelsen. Intervjuene gir svar på byggfagslærerens ulike refleksjoner rundt begrepet. Omsorg er i stor grad knyttet til byggfagslærerens evne til omtanke og empati. Byggfagslæreren definerer også omsorg som økt ønske og vilje til å vite mer om eleven, i skoletiden og for noen, utenfor skoletid. Dette medfører for noen byggfagslærere, å være tilgjengelig utenfor arbeidstid.
The first part of the master's thesis focuses on the construction teacher. Then on the development of action competence in students, mainly related to the capability statement. In this assignment, the concept of construction teacher is promoted and anchored to the education of teachers in construction subjects, historical changes and identity. The primary school teacher is trained in two ways. In addition to anchoring and long experience in their own subjects, education is conducted through practical pedagogical education. A two-year practical pedagogical education and the other through a three-year Bachelor's degree program that combines pedagogy and practical specialization in various subjects. The “Capability Approach”, which is mainly developed by Amartya Sen and Martha Nussbaum, gives the education and education system an opportunity to see students' opportunities and education in a new light. The main question can be said to be: "What makes students happy and how can education enable students who can more fully realize the goal of happiness?" Alternatively, one might, for example, be rich in money and material things, but not on happiness. The teacher can promote his own action, which in turn has much to say for students' ability to start their own work, see relevance to what one learns, to know the body that it implements contributes to a sense of happiness. In the assignment I have chosen qualitative method. I have interviewed construction teachers at 4 upper secondary schools in Western Norway. The interviews have been conducted in two rounds. Interview 1, there was an open dialogue around, pre-selected four areas: Mapping, Motivation, Dialogue and Care. Interview 2 was done in the context of a review and analysis of interview 1. This review gave the impression that I did not adequately elucidate my research questions and therefore necessitated a follow-up interview. How can building science teachers develop action skills in students in construction subject’s vg1? With my work on this issue, I have experienced the lack of research in the field and theoretical anchoring in Norway. I have based on three concepts in the problem. Bachelor of arts, action competence and as a consequence of this, the student's possibilities. Interview 2 was used to focus on the four categories and answer the four research questions that came from the predetermined categories. By answering the four research questions: What role does vii surveying play? What role does motivation play? What role does Dialogue play? What is the role of Caring? -I have approached the issue. The completed interviews summarize the experience, knowledge and reflections of the construction teacher, generally and specifically related to the research questions, and show that the categories and research questions form a good basis for the task process. The results of the interviews are presented in two forms. One is shown in diagrams and one is described in own text analysis. The charts are based on subcategories that have occurred along the way. Some of the main findings can be linked to the use of discretion by the teacher. This is especially when the pupils are mapped, using some concrete methods. The engineering teacher is familiar with "there and then" feedback, which is largely used in the work situation in the workshop. The faculty teacher believes this is a direct and a clear way of giving students feedback. These conversations increase the student's understanding of what is required of them to perform or produce something. This production connects the construction teacher to action skills. The dialogue with the students describes the construction teacher as very important. Emphasis on the dialogue can be said to reflect the teacher's values related to his view of the student and his responsibility as an educator. The dialogue forms the basis for different variants of motivation related to action competence. The motivation concept is difficult for the school teacher to explain, but he reflects on several ways about how to meet different students, with different motivation. When care is used as a category, this is to map the construction teacher's reflections around the term and the actual care performance. The interviews provide answers to the different teacher's different reflections around the term. Care is largely linked to the ability of caretaker teachers to caring and empathy. The teacher is also defines care as an increased desire and willingness to know more about the pupil, during school hours and for some, outside school hours. This implies for some construction teachers to be available outside working hours.
Description:
Masteroppgave i undervisningsvitenskap
Publisher:
Høgskulen på Vestlandet/ Western Norway University of Applied Sciences
Date:
2017-05-15
Material type:
Master's thesis
Language:
Norwegian
URL:
http://hdl.handle.net/10049/803
Keywords:
kapabilitetsbegrepet
byggfagslærer
handlingskompetanse
motivasjon
construction teacher
action competence
capability concept
motivation

Files: