Flyktninger i det norske klasserommet - En studie av noen læreres erfaringer med å ha elever som har vært på flukt med traumer i innføringstilbudet i grunnskolen

Author:
Kvalheim, Hilde
Abstract:
Verdensbildet viser mye konflikt og uro, noe som fører til at mennesker må flykte og bosette seg andre steder i verden, også i Norge. I 2015 var 3,6 % av Norges befolkning flyktninger. En del av denne gruppen er barn som også er elever på skolene våre. Elevenes fluktbakgrunn kan føre til sterke reaksjoner i etterkant på grunn av traumer som kan følge dem videre i skoleløpet. Masterprosjektet er en studie av «Hvilke erfaringer og opplevelser har lærere i innføringstilbudet i grunnskolen med håndteringen av mindreårige flyktninger med traumer?». Oppgaven er skrevet i Undervisningsvitenskap med fordypning i pedagogikk. Prosjektet kommer under den fenomenologiske forskningstradisjonen der det er brukt kvalitativt semistrukturert dybdeintervju som metode. Intervjuene er gjennomført med 4 lærere i grunnskolen. Datamaterialet ble kategorisert under temaene hjelp/støtte, miljø, relasjoner og organisering. Kapabilitetsperspektivet ble brukt som analyseverktøy for å prøve å forstå lærerens handlingsrom i arbeidet. Sentrale funn viser at informantene ønsker mer informasjon og synlighet fra kommunen i form av kurs og et støtteapparat. To av lærerne har god kommunikasjon med skoleledelsen, mens for de to andre er dialogen fraværende. De som har tett dialog viser seg å være tryggere i arbeidet uavhengig av kompetansenivå. Alle mener det er viktig med kompetanse om traumer og reaksjoner, men grunnet manglende informasjon virker tre av informantene usikre i lærerrollen. Lærerne på 3.-10. trinn er mer fornøyd med strukturen i innføringstilbudet enn 1.-2. trinn der det ikke er egne innføringsklasser. Funn viser at kunnskap om elevens fluktbakgrunn fører til tryggere relasjoner og bedre dialog med elever og foreldre. Resultatene viser hvordan fire lærere erfarer å jobbe med elever som har fluktbakgrunn. Dette er ikke datamateriale som vil representere et stort antall lærere, men det gir likevel indikasjoner på at informasjonen både på kommunenivå og skolenivå kan gjøres noe med. Resultater viser usikre lærere som gjerne vil strekke til mer, men handlingsrommet er begrenset.
In today’s world there is a lot of conflict, and because of that, the inhabitants of war-torn countries often must flee their homeland. In 2015, 3,6 % of the Norwegian population were refugees. Children are a part of this group, and later they become pupils at the schools in Norway. The pupils’ refugee background can give strong reactions late because of the trauma. The master thesis is a study of «Teachers experiences with refugee pupils with trauma in introduction class in primary & elementary school». The thesis is written in the program: Master’s in Education with Pedagogy. The project is a phenomenological research with qualitative in-depth interviews as the main method. The interviews are with 4 teachers in primary and secondary school. The data is categorized under the categories: help/support, environment, relations and organization. The capability approach has been used as a method to try to understand what the teachers are able to do in the classroom with this group. The central results show that the teachers want more information, communication and courses from the municipality. Two of the teachers experienced good communication with the leaders at their schools. The two others don’t have that level of communication. The teachers with a good dialogue feels safer in their work regardless their level of competence. They say it’s important with competence about trauma and following reactions, but because of missing information three of them are unsure in the role of teaching. The teachers working on 3rd10th grade are more pleased with the structure of the introduction class than the teachers in 1st-2nd grade, where they don’t have their own introduction class. The results show’s us that knowledge of the pupils’ refugee background leads to better relations and dialogue with both the pupils and the pupils’ parents. The results show how four teachers experienced how it is to work with refugee pupils. The data do not represent all the teachers, but it gives us an indication that the information from the municipality and the schools can be better. The results show’s that some teachers that are unsure of themselves, want to be better, but do not have the means to.
Description:
Masteroppgave i undervisningsvitenskap med fordypning i pedagogikk
Publisher:
Høgskulen på Vestlandet/ Western Norway University of Applied Sciences
Date:
2017-05-15
Material type:
Master's thesis
Language:
Norwegian
URL:
http://hdl.handle.net/10049/806
Keywords:
krise
traume
flyktning
reaksjonsmønstre
inkludering
mangfold
kunnskap
kommunikasjon
crisis
trauma
refugee
reactions
inclusion
diversity
knowledge
communication

Files: